Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

seise

verb

Opphav

gjennom lavtysk og nederlandsk; av engelsk seize ‘gripe’

Betydning og bruk

stryke lim- eller lakkløsning på flater som skal males
i sjømannsspråk: binde fast, surre

seising

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tau eller line til å surre noe fast med;

jamfør seise (2)