Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
25 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

ru 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør islandsk rú ‘flokete ull’

Betydning og bruk

ull som løsner av seg selv (og som kan plukkes av sauen)
Artikkelside

ru 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. grov og ujevn på overflaten
    Eksempel
    • ha ru hud;
    • ru hender
  2. Eksempel
    • hun hadde ru stemme
Artikkelside

sjagreng

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra tyrkisk saghri ‘rygg’, fordi skinnet opphavlig ble framstilt av ryggen på heste- og eselhuder

Betydning og bruk

skinn med ru overflate som blant annet brukes til bokbind
Artikkelside

skavgras, skavgress

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

snelle (1, 2) med ru og hard stengel uten sidegrener;
Equisetum hyemale
Artikkelside

skjebbe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med skabb, opprinnelig ‘som har ru skinn’

Betydning og bruk

Artikkelside

semsket, semska

adjektiv

Betydning og bruk

  1. (som er laget av skinn) som er semsgarvet
  2. (som er laget av skinn) som er behandlet på kjøttsiden slik at overflaten er matt og ru
    Eksempel
    • en jakke i semsket skinn;
    • semskede sko
Artikkelside

trakom

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk trakhoma ‘ruhet’, av trakhys ‘ru’

Betydning og bruk

smittsom, kronisk øyeinfeksjon
Artikkelside

traké, trake

substantiv hankjønn

Uttale

trake´

Opphav

av gresk trakheia (arteria), av trakhys ‘ru, ujevn’, opprinnelig ‘ru åre’

Betydning og bruk

  1. åndedrettsorgan hos insekter, tusenbein og andre leddyr
  2. celle som leder vann i dekkfrøede planters ledningsnett
Artikkelside

sprukken

adjektiv

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

Eksempel
  • en sprukken stemme
Artikkelside

skrubbete, skrubbet

adjektiv

Betydning og bruk

ru og ujevn;
som har skrubbsår
Eksempel
  • skrubbete knær
Artikkelside