Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

romfarer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som reiser med romfartøy ut i verdensrommet;

astronaut, kosmonaut

kosmonaut

substantiv hankjønn

Opphav

nydannelse fra russisk, av gresk kosmo- og nautes ‘sjømann’; jamfør kosmo-

Betydning og bruk

(russisk) romfarer;

mannskap på et romskip;

jamfør astronaut

astronaut

substantiv hankjønn

Uttale

astronauˊt

Opphav

fra engelsk; nydanning av gresk astro- og nautes ‘skipper’

Betydning og bruk

(amerikansk) romfarer;

mannskap på et romskip;

jamfør kosmonaut