Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

riksmål

substantiv intetkjønn

Opphav

av riks- og mål (2

Betydning og bruk

  1. målform som blir brukt (som norm) overalt i et land;
    offisielt språk;
  2. fra slutten av 1800-tallet: navn på den norske språkformen som utviklet seg ved en blanding av norske og danske elementer, etter 1929 avløst av bokmål (2)
  3. rettskrivningsnorm som Riksmålsforbundet har utarbeidet;
    til forskjell fra bokmål (2)

riksspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språkform som er anerkjent av samfunnet som normen for språket i et land;

landsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

betegnelse for nynorsk (1, 1) fram til 1929;
til forskjell fra riksmål (2)

bokmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt bókmál ‘latin, det målet som bøkene er skrevet på’

Betydning og bruk

  1. til forskjell fra talemål
  2. fra 1929: betegnelse for den ene av Norges to offisielle skriftspråk, utviklet fra dansk og norsk-dansk (1 og påvirket av norsk talemål;
    til forskjell fra nynorsk (1, 1)
    Eksempel
    • bokmål og nynorsk er de to offisielle norske skriftspråkene

Faste uttrykk

  • moderat bokmål
    bokmål skrevet med rettskrivningsformer som ligger nær riksmål (3)
  • radikalt bokmål
    bokmål skrevet med rettskrivingsformer som ligger nær talemål eller nynorsk

moderat bokmål

Betydning og bruk

bokmål skrevet med rettskrivningsformer som ligger nær riksmål (3);

folkemål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (1; trolig først brukt av Wergeland i 1832

Betydning og bruk

  1. dialektalt talespråk innenfor et område;
    til forskjell fra normalmål
  2. talemål som ikke er normert av skriftspråket;
    til forskjell fra riksmål (1)