Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

rettskraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

Betydning og bruk

det at en rettsavgjørelse har bindende eller endelig virkning som ikke kan omstøtes av vanlige rettsmidler

rettskraftig

adjektiv

Betydning og bruk

som har rettskraft;

som er endelig eller bindende

Eksempel

en rettskraftig dom

brukt som adverb:
- saken var rettskraftig avgjort