Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

redskap

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, opphavlig ‘det en har rede’; jamfør norrønt reiðskapr ‘kamputstyr’

Betydning og bruk

  1. verktøy, utstyr til et spesielt arbeid
    Eksempel
    • et godt redskap er viktig for arbeidet;
    • ha mange redskaper i verktøykassa
  2. middel som brukes for å oppnå noe
    Eksempel
    • bruke sosiale medier som politisk redskap
  3. person som lar seg bruke av noen
    Eksempel
    • være et redskap i makthavernes hender

knøvle

verb

Opphav

samme opprinnelse som kna og knø

Betydning og bruk

  1. trykke, klemme eller krølle noe (hardt) sammen eller ned;
    Eksempel
    • han knøvlet sammen papiret;
    • hun truet med å knøvle politibetjenten ned i grusen
  2. arbeide med dårlig resultat;
    Eksempel
    • han knøvlet fælt med redskapene