Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

radiobølge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. elektromagnetisk bølge med frekvens mellom 15 000 Hz og 200 GHz, brukt i trådløs kommunikasjon, navigasjon og radar
  2. i overført betydning: radioprogram
    Eksempel
    • sangeren erobret radiobølgene med sitt nye album

mellombølge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. radiobølge med bølgelengde fra ca. 185 m til ca. 570 m, dvs. frekvensområdet 525–1605 kHz
  2. sender eller radiostasjon som bruker mellombølge (1)
    Eksempel
    • høre på mellombølgen

langbølge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. radiobølge med lengde over ca. 850 m eller frekvenser under 350 kHz
  2. sender eller radiostasjon som bruker langbølge (1)
    Eksempel
    • lytte på langbølgen

kortbølge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. radiobølge med bølgelengde mellom 100 m og 10 m (eller frekvens fra 3 til 30 MHz)
  2. sender, radiostasjon som bruker kortbølge (1)
    Eksempel
    • høre på kortbølge;
    • utenlandsprogrammet sendes på kortbølgen