Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

punktum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av pungere ‘stikke’

Betydning og bruk

  1. skilletegn (.) som avslutter en setning
  2. tegn for forkorting, for eksempel i ‘ca.’ for ‘cirka’
  3. skilletegn ved tidsuttrykk
    Eksempel
    • han fikk tiden 1.57.05;
    • kl. 12.05
  4. tegn som markerer ordenstall
    Eksempel
    • 3. opplag;
    • Harald 5.
  5. i jus: avsnitt mellom to punktumtegn i en tekst
    Eksempel
    • lovens § 2 andre ledd tredje punktum

Faste uttrykk

  • sette punktum for
    avslutte
    • de har satt punktum for debatten

punktere

verb

Betydning og bruk

  1. sette prikker
    Eksempel
    • punktere en linje
  2. stikke eller få stukket hull på, særlig noe det er luft eller gass inni
    Eksempel
    • punktere trommehinnen;
    • punktere på venstre bakhjul;
    • sykkelen punkterte
    • brukt som adjektiv:
      • et punktert dekk
  3. i overført betydning: ødelegge eller få til å miste futten
    Eksempel
    • utvisningen punkterte kampen

Faste uttrykk

  • punktert note
    note med et punktum etter som viser at lengden er en og en halv gang den opprinnelige lengden

punkt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt punktr; samme opprinnelse som punktum

Betydning og bruk

  1. lite, rundt merke;
    Eksempel
    • et punkt etter en note;
    • stjernene stod som lysende punkter på himmelen
  2. sted uten utstrekning
    Eksempel
    • to linjer krysser hverande i et punkt
  3. avgrenset område;
    Eksempel
    • det nordligste punktet i Europa
  4. trinn i bevegelse, prosess, utvikling eller lignende;
    Eksempel
    • komme til et visst punkt
  5. Eksempel
    • han la fram et forslag i tre punkter;
    • på det punktet tar du feil;
    • hun påviste feilene punkt for punkt
  6. typografisk målenhet
    Eksempel
    • åtte punkts skrift;
    • et punkt er 0, 37549 mm eller ¹⁄₁₂ cicero

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
  • kritisk punkt
    • sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
      • bakkens kritiske punkt er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjørende del av noe
      • prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
  • til punkt og prikke
    helt nøyaktig;
    til minste detalj
    • jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
  • ømt/sårt punkt
    noe som er særlig sårbart hos en person;
    noe som lett vekker irritasjon eller lignende
    • kommentaren traff et ømt punkt;
    • du etterlater deg et sårt punkt

periode

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av peri- og hodos ‘vei’

Betydning og bruk

  1. avgrenset tidsrom;
    Eksempel
    • hun har hatt det travelt i perioder;
    • en periode med godt vær
  2. så lang tid som en tilbakevendende prosess tar før den blir gjentatt;
    Eksempel
    • perioden i en pendelbevegelse
  3. i astronomi: et himmellegemes omløpstid
  4. i språkvitenskap: språklig helhet som kan stå alene;
    del av en tekst som står mellom to store skilletegn (punktum, spørsmålstegn eller utropstegn);
  5. i matematikk: rekke av tall som stadig gjentas
  6. i musikk: gruppe av takter som hører sammen (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i jordas historie

finale

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

  1. i musikk: sluttsats av sonateverk;
    sluttscene i en operaakt;
    til forskjell fra ouverture (1)
  2. avsluttende kamp i et mesterskap;
    Eksempel
    • komme til finalen

Faste uttrykk

  • punktum finale
    brukt for å markere at noe er ugjenkallelig slutt

sette punktum for

Betydning og bruk

avslutte;
Sjå: punktum
Eksempel
  • de har satt punktum for debatten

ytring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ytre (3

Betydning og bruk

  1. mest i sammensetninger: det å ytre seg
    Eksempel
    • bifallsytring
  2. Eksempel
    • frimodige ytringer
  3. i språkvitenskap: språklig helhet som kan stå alene;
    del av en tekst som står mellom to store skilletegn (dvs. punktum, spørsmåltegn og utropstegn)

semikolon

substantiv intetkjønn

Opphav

egentlig ‘tegn med mindre avsluttende betydning enn kolon, halvkolon’

Betydning og bruk

skilletegn (;) som betegner kortere stans enn punktum, men lengre stans enn komma

skilletegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tegn som brukes i skrift til å skille perioder, setninger eller setningsdeler
Eksempel
  • punktum er et stort skilletegn, komma er et lite skilletegn