Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

prebende

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; av latin praebere ‘yte’

Betydning og bruk

om eldre forhold: inntekt av kirkelig jordegods lagt til et alter i en domkirke
om eldre forhold: kirkelig jordeiendom brukt til prebende (1)