Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

prakk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

besvær, umake (1
puslearbeid

prakke

verb

Opphav

fra lavtysk prachen ‘tigge’

Betydning og bruk

i forbindelsen
Eksempel
- prakkes med noe – bale, streve med

Faste uttrykk

prakke på
i forbindelsen
nøde, presse, tvinge
han prakket på meg et gammelt lommeur;
prakke sine egne meninger på andre