Avansert søk

5417 treff

Bokmålsordboka 5417 oppslagsord

person

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt persóna; fra latin

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bilen har plass til fem personer
  2. skikkelse i film, roman eller lignende
  3. i jus: individ eller sammenslutning som har juridiske rettigheter og forpliktelser;
  4. i grammatikk: trekk innenfor pronomen (i mange språk også verb) som angir om et utsagn gjelder den/de som snakker (1. person), den/de det snakkes til (2. person), eller den/de det snakkes om (3. person)
    Eksempel
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person flertall

Faste uttrykk

  • andre person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes til
    • det personlige pronomenet i andre person flertall er ‘dere’;
    • ‘du’ er 2. person entall
  • første person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de som snakker
    • det personlige pronomenet i første person entall er ‘jeg’;
    • ‘vi’ er 1. person flertall
  • i egen person
    selv;
    uten stedfortreder
    • statsråden kom i egen person
  • tredje person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes om
    • det personlige pronomenet i tredje person flertall er ‘de’;
    • ‘han’, ‘hun’ og ‘det’ er 3. person entall

særboer, særbuer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person i et parforhold som bor for seg selv;
til forskjell fra samboer (1)
Eksempel
  • vi er særboere, men besøker hverandre ofte

systemutvikler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som arbeider med å utvikle programvare

særinteresse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. særskilt interesse (4) eller verdi for en person eller gruppe
    Eksempel
    • de enkelte gruppers særinteresser måtte vike
  2. aktivitet eller hobby som er av særskilt betydning for en gitt gruppe;
    Eksempel
    • ved siden av jobben har hun mange særinteresser

synser

substantiv hankjønn

Opphav

av synse

Betydning og bruk

person som stadig uttaler seg offentlig om forskjellige saker, ofte på vaklende grunnlag

syning 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sýning

Betydning og bruk

  1. det å syne (2, 1);
    jamfør framsyning
    Eksempel
    • syning av leiligheter
  2. det at de nærmeste får se en avdød person før begravelsen eller bisettelsen

særrettighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

rett (2, 1) en har foran andre (for en person eller gruppe);

-ent 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som -ent (2

Betydning og bruk

etterledd særlig brukt i betegnelser for person;
i ord som agent, konkurrent og regent

vissen

adjektiv

Opphav

norrønt visinn

Betydning og bruk

  1. om plante eller plantedel: som har mistet farge og kraft til å vokse;
    Eksempel
    • en vissen blomst;
    • vissent løv;
    • visne blader
  2. om kroppsdel: slapp og kraftløs
    Eksempel
    • armen ble vissen av slaget;
    • den livløse og visne hånden
  3. om person: tuslete, stakkarslig
    Eksempel
    • en liten, vissen fyr

visne

verb

Opphav

norrønt visna; jamfør vissen

Betydning og bruk

  1. om (del av) plante: bli vissen (1);
    skrumpe inn og forsvinne
    Eksempel
    • blomstene visnet;
    • plantene visner og dør i varmen
  2. om person eller kroppsdel: miste kraft og førlighet;
    bli lammet;
    forfalle
    Eksempel
    • armen visnet bort av slaget;
    • føttene visnet av tretthet;
    • sykdommen fører til at muskulaturen visner bort
  3. i overført betydning: gradvis bli borte
    Eksempel
    • smilet hennes visner;
    • håpet visnet bort