Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

paˊraglaider eller parˊraglaider

fra engelsk , førsteleddet av parachute ‘fallskjerm’

styrbar fallskjerm (1) brukt til paragliding
Eksempel
- paraglideren er en mellomting mellom en hangglider og en fallskjerm
person som driver med paragliding
Eksempel
- paragliderne kastet seg ut fra en fjellhylle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

paˊraglaiding eller parˊraglaiding

luftsport hvor en hopper utfor et høyt punkt med en styrbar fallskjerm;