Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn

pante-isˊme

nydanning av gresk pan- og theos ‘gud’; jamfør pan-

religiøs og filosofisk oppfatning som går ut på at det guddommelige og verden er ett, og det guddommelige er i alt som fins

substantiv hankjønn

pante-isˊt

person som tror at det guddommelige fins i alt som er;

tilhenger av panteisme

substantiv hankjønn

te-isˊme

fra fransk; av gresk theos ‘gud’

filosofisk og religiøs oppfatning som regner med en personlig gud som står utenfor verden, men er aktiv i den likevel;

substantiv hankjønn

monote-isˊme

gjennom fransk, fra gresk; jamfør mono- og teisme

tro på en eneste, personlig gud;

til forskjell fra panteisme og polyteisme