Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

orient

substantiv hankjønn

Opphav

av latin oriens, av oriri ‘stå opp’

Betydning og bruk

del av himmelen der sola står opp;
øst (1, 1)
i bestemt form entall: den østlige delen av verden;
østerlanda;
Østen;
jamfør Oksidenten
Eksempel
- frukt, silke og krydder fra Orienten