Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

obstruere

verb

Opphav

fra latin ‘stable opp mot, sperre’

Betydning og bruk

drive obstruksjon (1);

forhale, hindre

obstruksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør obstruere

Betydning og bruk

i politikk: forsøk som et mindretall gjør på å sinke eller forhindre et vedtak ved lange taler, avstemninger over endringsforslag og lignende;
jamfør filibustertaktikk
i idrett: ureglementert hindring av en motspiller
i medisin: hindring (2), forstoppelse (1)