objekt
substantiv intetkjønn
Opphav
fra latin, av objicere ‘kaste, sette noe foran en’Betydning og bruk
- i filosofi: ting som ligger til grunn for en forestilling;til forskjell fra subjekt (1)
- gjenstand for en handling eller virksomhet
- som etterledd i ord som
- forsøksobjekt
- investeringsobjekt
- skatteobjekt
- i grammatikk: setningsledd som betegner den eller det som handlingen er rettet mot, for eksempel ‘avisen’ i ‘far leser avisen’
Faste uttrykk
- direkte objektsetningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker
- i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’ direkte objekt
- formelt objekttrykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning
- i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
- indirekte objektsetningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
- i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt