skjønt 1
subjunksjon
Opphav
etter tysk (ob)schon; egentlig adverbial av skjønn (2 ‘på behørig måte, riktig’Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse;
selv om, til tross for at
Eksempel
- vi greide det skjønt det så mørkt ut en stund;
- skjønt hun aldri har vært den flittigste, gjorde hun det bra på eksamen