Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

motvind

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vind som en har imot seg
    Eksempel
    • ha motvind;
    • ro i motvind
  2. i overført betydning: motgang
    Eksempel
    • bevegelsen arbeider i motvind

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • snu kappa etter vindense kappe (1, 1);
    • ha, få vind i seileneha, få framgang;
    • sterk, hard vind;
    • svak, mild, flau vind;
    • rask som en vind;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • legge båten opp mot vinden;
    • ha vinden i ryggen, i siden;
    • vinden blåser, står (på) fra nord;
    • kastevind, motvind;
    • sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
  2. Eksempel
    • ta etter vindenhive etter pusten

Faste uttrykk

  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), populær (1), in
    • diskgolf er i vinden for tiden
  • se hvilken vei vinden blåser
    også: skjønne hvordan noe utvikler seg
  • slippe en vind
    fise, fjerte
  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder

andror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt andróðr; av and- og ror (1

Betydning og bruk

tung roing mot vinden;
motvind ved roing

motbør

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bør (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha uvær og motbør
  2. i overført betydning: motstand (1), motgang
    Eksempel
    • møte motbør;
    • ministeren fikk kraftig motbør