Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

adjektiv

av foreldet motstrebe, jamfør strebe

som viser uvilje eller manglende lyst;

nølende, motvillig

brukt som adverb
- han gikk motstrebende med på planen;
- hun fulgte motstrebende med

adjektiv

dels fra lavtysk motwillich ‘envis’, dels etter tysk widerwillig ‘motvillig’

adverb

norrønt nauðigr ‘nødtvungen, ufri’; i betydingen ‘ivrig’ fra tysk

helst ikke;
ugjerne, motstrebende
Eksempel
- jeg vil nødig bli uvenner med dem;
- han gjør det nødig
brukt som adjektiv: ivrig, begjærlig (etter noe)
Eksempel
- han var så nødig om å få seg en kone