Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

mitra

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘hodebånd, belte’

Betydning og bruk

høy bispelue med form som en spissbue, blant annet brukt i den katolske kirke

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

senlatin; fra gresk

Betydning og bruk

om eldre forhold: kjegleformet (juvelbesatt) hodepynt, særlig båret av persiske fyrster
pavekrone, mitra

bispelue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

Betydning og bruk

hodeplagg som er et av embetstegnene til en romersk-katolsk biskop;