Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra gresk ‘hodebånd, belte’

høy bispelue med form som en spissbue, blant annet brukt i den katolske kirke

substantiv hankjønn

fra gresk tiara

om eldre forhold: kjegleformet (juvelbesatt) hodepynt, opprinnelig båret av persiske fyrster
om eldre forhold: pavens krone;
avløst av mitra
diadem

substantiv hankjønn eller hunkjønn

hodeplagg som er et av embetstegnene til en romersk-katolsk biskop;