Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

medlyd

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

til forskjell fra selvlyd

konsonant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av consonare ‘klinge sammen’

Betydning og bruk

språklyd som dannes ved at luftstrømmen i munnhulen stoppes eller hindres;

til forskjell fra vokal (

Eksempel

stemte og ustemte konsonanter;
vokaler og konsonanter

selvlyd, sjøllyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vokal;

motsatt medlyd