Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

marodør

substantiv hankjønn

Uttale

marodøˊr

Opphav

fra fransk; beslektet med maroder

Betydning og bruk

om eldre forhold: soldat som (under påskudd av sykdom) la seg etter avdelingen sin for å plyndre;

maroder

adjektiv

Uttale

maroˊder

Opphav

fra tysk om syk eller såret soldat, av fransk maraud ‘skurk’; jamfør marodør

Betydning og bruk

(midlertidig) arbeidsufør;
utmattet, lemster, skral
Eksempel
  • kjenne seg maroder