Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
9 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
mons
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
navnet
Magnus
Betydning og bruk
katt av
hankjønn
(1)
;
pus
,
hannkatt
(1)
brukt som etterledd i sammensetninger: person som er svært glad i noe
i ord som
kakemons
matmons
søtmons
Faste uttrykk
mat for mons
mat som en har ønsket seg
;
noe en liker ekstra godt
;
godbit
dette er sannelig mat for mons!
Artikkelside
landslov
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: lov for hele landet
Eksempel
Magnus Lagabøtes
landslov
Artikkelside
magnifikk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
, av
magnus
‘stor’ og
facere
‘gjøre’
Betydning og bruk
praktfull, flott, storartet
Eksempel
et magnifikt maleri
Artikkelside
magnat
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
middelalderlatin
magnates
‘de store’
;
fra
latin
magnus
‘stor’
Betydning og bruk
rik og mektig person i næringslivet
som etterledd i ord som
industrimagnat
oljemagnat
Artikkelside
magnum
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
magnus
‘stor’
Betydning og bruk
(vin)flaske som inneholder ca. 1
½
liter
Artikkelside
blinde
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blinda
Betydning og bruk
gjøre
blind
(2)
Eksempel
kong Magnus ble
blindet
blende
(
2
II
, 1)
Eksempel
bli
blindet
av det sterke lyset
Artikkelside
magister
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
magis
‘mer’,
sammenheng
med
magnus
‘stor’
;
samme opprinnelse som
mester
Betydning og bruk
person med
magistergrad
Artikkelside
maksimal
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
nylatin
;
av
latin
maximus
‘størst’,
superlativ
av
magnus
‘stor’
Betydning og bruk
som har nådd toppen eller øvre grense for det som er mulig
eller
tillatt, størst
eller
høyest mulig
;
motsatt
minimal
Eksempel
få
maksimalt
utbytte
;
maksimal
fart
brukt som
adverb
:
satse
maksimalt
;
det blir
maksimalt
50 deltakere
Artikkelside
major
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
spansk
;
fra
latin
maior
‘større’,
komparativ
av
magnus
‘stor’
Betydning og bruk
offiser med rang mellom kaptein og oberstløytnant
Artikkelside