Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

mons 1

substantiv hankjønn

Opphav

av navnet Magnus

Betydning og bruk

  1. brukt som etterledd i sammensetninger: person som er svært glad i noe

Faste uttrykk

  • mat for mons
    mat som en har ønsket seg;
    noe en liker ekstra godt;
    godbit
    • dette er sannelig mat for mons!

landslov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: lov for hele landet
Eksempel
  • Magnus Lagabøtes landslov

magnifikk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av magnus ‘stor’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

praktfull, flott, storartet
Eksempel
  • et magnifikt maleri

magnat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin magnates ‘de store’; fra latin magnus ‘stor’

Betydning og bruk

rik og mektig person i næringslivet

magnum

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av magnus ‘stor’

Betydning og bruk

(vin)flaske som inneholder ca. 1 ½ liter

blinde 2

verb

Opphav

norrønt blinda

Betydning og bruk

  1. gjøre blind (2)
    Eksempel
    • kong Magnus ble blindet
  2. Eksempel
    • bli blindet av det sterke lyset

magister

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av magis ‘mer’, sammenheng med magnus ‘stor’; samme opprinnelse som mester

Betydning og bruk

person med magistergrad

maksimal

adjektiv

Opphav

fra nylatin; av latin maximus ‘størst’, superlativ av magnus ‘stor’

Betydning og bruk

som har nådd toppen eller øvre grense for det som er mulig eller tillatt, størst eller høyest mulig;
motsatt minimal
Eksempel
  • få maksimalt utbytte;
  • maksimal fart
  • brukt som adverb:
    • satse maksimalt;
    • det blir maksimalt 50 deltakere

major

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; fra latin maior ‘større’, komparativ av magnus ‘stor’

Betydning og bruk

offiser med rang mellom kaptein og oberstløytnant