Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

møy

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mær, akkusativ mey

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: ung, ugift kvinne
Artikkelside

svenn

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som svein

Betydning og bruk

  1. håndverker som har løst svennebrev
  2. om eldre forhold: unggutt, særlig ung tjener;
  3. mann som ikke har seksuell erfaring;
    jamfør møy (2)
Artikkelside

ven

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, egentlig ‘som gir (god) von om’

Betydning og bruk

  1. vakker, pen, særlig i folkediktning
    Eksempel
    • ei ven jente;
    • den veneste møy og den gildeste kar
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • kjære vene!
Artikkelside

møydom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meydómr

Betydning og bruk

  1. det å være møy (2)
    Eksempel
    • miste møydommen
  2. eldre betegnelse for skjedekrans
Artikkelside