Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

lutt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk og fransk; fra arabisk al’ud, opprinnelig ‘instrument av tre’

Betydning og bruk

strengeinstrument som kan minne litt om en gitar

lute 1

verb

Opphav

norrønt lúta, opprinnelig ‘henge slapt ned’

Betydning og bruk

være bøyd framover;
bøye seg;
Eksempel
  • lute framover;
  • lute seg ut av vinduet;
  • lute med hodet

lut 3

adjektiv

Opphav

norrønt lútr; av lute (1

Betydning og bruk

med rygg og skuldrer som heller framover;
Eksempel
  • hun er blitt svært lut

sitar

substantiv hankjønn

Opphav

fra persisk

Betydning og bruk

indisk strengeinstrument med form som en langhalset lutt

banjo

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; trolig av gresk pandoura ‘trestrenget lutt’

Betydning og bruk

strengeinstrument med rund lydkasse
Eksempel
  • spille på en banjo med fem strenger

domra

substantiv hankjønn

Uttale

dåˊmra

Opphav

gjennom russisk; fra turkotatarisk

Betydning og bruk

russisk strengeinstrument som ligner på lutt

luttspiller, luttspeller

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som spiller lutt