Avansert søk

44 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

logisk

adjektiv

Opphav

fra gresk; jamfør logikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til faget logikk (1)
    Eksempel
    • en logisk formel
  2. som følger visse krav til klar, følgeriktig tankegang
    Eksempel
    • et logisk resonnement
    • brukt som adverb
      • tenke og argumentere logisk
  3. innlysende, selvsagt
    Eksempel
    • det er nokså logisk at dette førte til konflikt

Faste uttrykk

  • logisk subjekt
    setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet

romlig

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder det fysiske eller sansbare rommet (3;
Eksempel
  • en kan skille mellom logisk, romlig og abstrakt tenkning

diskursiv

adjektiv

Betydning og bruk

som bygger på logisk slutning fra ledd til ledd;
motsatt intuitiv
Eksempel
  • diskursiv tenkning

utlede

verb

Betydning og bruk

tenke seg til;
slutte logisk
Eksempel
  • hva kan vi utlede av dette?

ulogisk

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en fullstendig ulogisk konklusjon;
  • tvang fikk ham ulogisk nok til å føle seg mer fri

logisk subjekt

Betydning og bruk

setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet;

tankefølge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tankerekke der tankene følger logisk av hverandre;

euklidsk geometri

Betydning og bruk

klassisk gresk geometri som bygger på visse aksiomer som er formet i et logisk system;

subjekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av subjicere ‘legge inn under’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det erkjennende jeg;
    motsatt objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
    Eksempel
    • ‘mannen’ er subjekt i ‘mannen kjører bil’ og ‘bilen’ er subjekt i ‘bilen ble kjørt av mannen’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanligvis ‘det’, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
    • i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet

måtte

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Betydning og bruk

  1. ha tillatelse, anledning eller grunn til;
    kunne, få
    Eksempel
    • om jeg så må si det;
    • må jeg få presentere deg for min kone?
  2. være nødt til eller pliktig til;
    skulle
    Eksempel
    • jeg ville ikke, men jeg måtte;
    • jeg beklager å måtte si det;
    • det må gjøres;
    • det måtte til;
    • jeg må gå nå;
    • huset må bygges om;
    • det må være slik
  3. være mulig, sannsynlig, tenkelig, logisk nødvendig
    Eksempel
    • det må kunne forandres;
    • du må ha drømt det;
    • ingen slipper inn, hvem det så måtte være;
    • det måtte gå slik
  4. om sterk oppfordring, påminning eller advarsel: burde (1)
    Eksempel
    • du må se deg for!
    • du må ikke glemme det;
    • du må aldri gjøre det mer
  5. brukt for å uttrykke ønske
    Eksempel
    • måtte du aldri angre!
    • måtte det bare gå godt!

Faste uttrykk

  • må hende
    kan hende, kanskje
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite