Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

kvae

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kváða

Betydning og bruk

tykk og klebrig væske fra bartrær som størkner i luft
Eksempel
  • kvae fra furu og gran;
  • kvaen lukter godt

fet ved

Betydning og bruk

ved rik på kvae eller tjære;
Sjå: fet

terpentin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin terebintina (resina) ‘kvae’; av gresk terebinthos ‘terpentintre’

Betydning og bruk

  1. harpikssaft som fins i særskilte ganger i veden hos nåletrær
  2. i dagligtale: mineralterpentin (white-spirit)

balsamisk

adjektiv

Uttale

balsaˊmisk

Opphav

av balsam

Betydning og bruk

  1. særlig poetisk: velduftende
  2. i overført betydning: velgjørende, lindrende
    Eksempel
    • den balsamiske sommerlufta
  3. særlig om vin: med aroma som oppfattes som sval;
    som minner om for eksempel kvae, barnåler eller kamfer
    Eksempel
    • en balsamisk og sval vin

kvaelukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lukt av kvae

kanadabalsam

substantiv hankjønn

Opphav

av Canada

Betydning og bruk

lettflytende, klar, gulaktig kvae som tappes av balsamgran

svette 2

verb

Betydning og bruk

  1. skille ut svette (1
    Eksempel
    • svette i varmen;
    • svette ut;
    • sitte og svette over leksene
  2. skille ut annen væske
    Eksempel
    • osten svetter i varmen;
    • trærne svettet kvae

fet, feit

adjektiv

Opphav

norrønt feitr

Betydning og bruk

  1. som inneholder mye fettstoff
    Eksempel
    • fet kost;
    • fet fisk
  2. Eksempel
    • han er tykk og fet;
    • en fet lommebok
  3. Eksempel
    • fet jord;
    • fete beiter
  4. Eksempel
    • ha en fet jobb

Faste uttrykk

  • fet ved
    ved rik på kvae eller tjære
  • fete typer
    i typografi: store, fylte bokstaver
  • ikke ha det for fett
    ha dårlig råd
  • store ord og fett flesk
    hul patos, tomme talemåter

fetved, feitved

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ved med mye kvae eller tjære

harpiks

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk harpois, av gammeltysk hart ‘harpiks’ og fransk poix ‘bek’; av latin pix ‘bek’

Betydning og bruk

  1. seigt stoff som utskilles fra visse trær og planter;
  2. type syntetisk forbindelse som brukes i plastindustrien