Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

kultivere

verb

Opphav

gjennom fransk cultiver, eller middelalderlatin cultivare; se kultur

Betydning og bruk

  1. bearbeide jord eller annen natur for å få avling;
    Eksempel
    • kultivere myra
  2. drive fram planter;
    dyrke
    Eksempel
    • kultivere prydbusker
  3. utvikle og odle fram en planteart eller dyrerase
    Eksempel
    • kultivere fram nye saueraser
  4. i overført betydning: holde ved like;
    forme (2), skape
    Eksempel
    • kultivere sine kontakter;
    • han kultiverte rollen som nerd;
    • de prøver å kultivere fram en forståelse mellom folkene

kultivator

substantiv hankjønn

Uttale

kultivaˊtor, i flertall kultivaˊtorer; kultivatoˊrer

Opphav

latinsk nylaging; jamfør kultivere

Betydning og bruk

tung, kraftig harv med fjærende tinder som går dypt ned i jorda

kultivert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er preget av finkultur;
    Eksempel
    • en svært kultivert og hyggelig ung mann;
    • hun har en kultivert bakgrunn
  2. som er dyrket eller odlet fram;
    Eksempel
    • kultiverte husdyrraser;
    • landskapet er kultivert

høstingsbruk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

jordbruk, fiske og lignende der en bare utnytter de naturlige ressurser som fins, uten å gjødsle og bearbeide jorda, kultivere fiskevann og lignende
Eksempel
  • å drive høstingsbruk kan tære hardt på naturressursene

polere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. pusse eller gni en overflate (for eksempel med kjemisk middel) slik at den blir glatt og blank
    Eksempel
    • bilen bør poleres vår og høst
  2. i overført betydning: finpusse (2), kultivere (4)
    • brukt som adjektiv:
      • et polert språk;
      • polerte manerer