Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

korrespondere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra middelalderlatin correspondere, av latin con- og respondere ‘svare’; jamfør ko-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de korresponderte med slektninger i utlandet
  2. om samferdselsmiddel: være tilpasset med hensyn til rutetider
    Eksempel
    • bussen korresponderer med ferja
  3. stemme overens;
    Eksempel
    • dette korresponderer dårlig med dine tidligere løfter

Faste uttrykk

  • korresponderende medlem
    medlem uten fulle rettigheter

trafikknutepunkt, trafikk-knutepunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted der forskjellige kommuniksjonsmidler møtes og korresponderer med hverandre
Eksempel
  • togstasjonen er byens viktigste trafikknutepunkt

samtrafikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

trafikk med flere kommunikasjonsmidler i ruter som korresponderer og gjensidig utfyller hverandre