Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn

konˊtekst, kontekˊst, kånˊtekst eller kåntekˊst

av latin contextus ‘sammenveving’

språklig sammenheng som et ord eller uttrykk er en del av
Eksempel
- forstå et ord ut fra konteksten
helhet eller situasjon preget av visse omstendigheter
Eksempel
- sette noe inn i en historisk og politisk kontekst

adjektiv

som kommer i tillegg til det som allerede framgår i konteksten;

enda flere eller mer;

brukt som adverb:
- hun vil prøve å redusere forbruket sitt ytterligere;
- situasjonen vil bli ytterligere forverret om ikke hjelpen kommer straks;
- jeg åt to pølser først, før jeg forsynte meg med ytterligere to

adjektiv

om stil: som bruker anaforer
som viser tilbake til noe tidligere i den språklige konteksten;
for eksempel hun som viser tilbake til jenta i setningen
Eksempel
- jenta slo seg, men hun gråt ikke;
- anaforiske pronomen

substantiv hankjønn

anafoˊr

fra gresk ‘tilbakeføring’

gjentakelse av det første ordet i flere setninger eller setningsledd;
til forskjell fra epifor
om ord som peker tilbake på noe som er nevnt tidligere i den språklige konteksten;
ofte pronomen;
for eksempel dette eller disse