Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
konkubine
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
concumbere
‘legge seg sammen med en’
Betydning og bruk
foreldet: kvinne som lever i
konkubinat
;
elskerinne
Artikkelside
konkubinat
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
konkubine
Betydning og bruk
foreldet: samliv uten ekteskap
Artikkelside
følgekone
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold:
konkubine
,
frille
Artikkelside