Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

konkubinat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; jamfør konkubine

Betydning og bruk

foreldet: samliv uten ekteskap

konkubine

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin , av concumbere ‘legge seg sammen med en’

Betydning og bruk

foreldet: kvinne som lever i konkubinat;

elskerinne