Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kompani

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; fra middelalderlatin companium ‘brødfellesskap’

Betydning og bruk

  1. forretningstiltak som flere driver sammen;
    forkortet Co. eller co.
  2. hæravdeling på opptil 200 soldater under kommando av en kompanisjef
    Eksempel
    • et kompani deles inn i tropper
  3. i overført betydning: flokk (1)
    Eksempel
    • det møtte opp et helt kompani på fødselsdagen hans

musketer

substantiv hankjønn

Uttale

musketeˊr

Opphav

fra fransk; jamfør muskett

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: fotsoldat (1) med muskett
  2. om eldre forhold: betegnelse for visse adelsmenn som tilhørte kongens kompanier i Frankrike