Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kommutator

substantiv hankjønn

Uttale

komutaˊtor, i flertall komutaˊtorer eller  komutatorˊrer

Opphav

jamfør kommutere

Betydning og bruk

kollektor

substantiv hankjønn

Uttale

kålekˊtor, i flertall kålekˊtorer eller  kålektoˊrer

Opphav

gjennom engelsk, fra latin; jamfør kollekt

Betydning og bruk

  1. en av de tre elektrodene på en transistor (1)
  2. sonde eller spiss til å måle elektrisitet i atmosfæren med
  3. mekanisk komponent i en roterende elektrisk maskin;