Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kommandere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, fra latin con- og mandare ‘overlate’; jamfør kon-

Betydning og bruk

pålegge noen å gjøre noe;
beordre (1)
Eksempel
- jeg lar meg ikke kommandere
ha kommando (2) over
Eksempel
- kommandere et kompani

springmarsj

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å løpe (i takt)
Eksempel
- sersjanten kommanderte springmarsj
løpetur
Eksempel
- ta seg en ordentlig springmarsj