Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr; jamfør kull (

Betydning og bruk

hode (1), hårtopp
knaus, haug, fjelltopp;
kolle (3
brukt som etterledd i navn på planter som har en tett topp av blomster
- - blåkoll
  - fjærekoll
  - jonsokkoll

Faste uttrykk

i koll
på hodet, over ende;
jamfør om kull
dette i koll

kolle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kolla

Betydning og bruk

hunndyr uten horn, særlig av storfe, elg og hjort

kolle 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

trekar uten hank eller ører;

jamfør rømmekolle

kolle 3

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knaus, haug, fjelltopp;