Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

klamme, klammer 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, av tysk , opprinnelig ‘klemme’; beslektet med klam

Betydning og bruk

parentes (1);
hakeparentes
tegn (som særlig settes i margen, og) som sammenføyer flere linjer eller ord

klam

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘trang’; beslektet med klemme (

Betydning og bruk

fuktig (og kald);

Eksempel

være klam på hendene;
det var klamt og fuktig i rommet

Faste uttrykk

legge en klam hånd over
hindre eller hemme

klemme 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør klamme

Betydning og bruk

trykke, presse noe hardt sammen slik at det endrer form
Eksempel
- klemme noe flatt;
- klemme fingeren i dørsprekken;
- skoen klemmer
gi en klem (1)
Eksempel
- kysse og klemme
presse (2, 1) i en viss retning;
sprenge (6)
Eksempel
- klemme seg fram;
- klemme seg sammen
tynge (2), knuge (2)
Eksempel
- noe klemmer for brystet

Faste uttrykk

klemme i vei
sette i gang
klemme på
drive på, henge i
klemme til
- sette i gang for fullt
- slå til noen