Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

kjeltring

substantiv hankjønn

Opphav

av frisisk keltring ‘landstryker’, av keltern ‘skjelle’

Betydning og bruk

banditt, skurk;

sviker;

bedrager

Eksempel

jeg vil ikke gjøre meg til kjeltring for så lite