Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv intetkjønn

norrønt kífan ‘kiving’; av kive

det å kives;

krangel, munnhoggeri

verb

norrønt kíva, fra lavtysk kiven; beslektet med keiv

ligge i ordstrid;

trette, krangle

substantiv hankjønn

fra lavtysk opprinnelig ‘det å dra til to sider’

substantiv intetkjønn

svært dårlig og uvennlig forhold;

bitterhet, fiendskap;