Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

av nederlandsk kous ‘strømpe’

metallring som settes inn i en øyespleis eller lignende for å beskytte tauverket

verb

jamfør kause; påvirket av tysk (lieb)kosen ‘kjæle’

ha det hyggelig, nyte velværet
Eksempel
- de koste seg virkelig i ferien;
- drikke kaffe og kose seg
kjæle, kjærtegne
Eksempel
- kose med hunden;
- paret satt og koste i sofaen
gjøre det hyggelig
Eksempel
- kose for en