Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kakofoni

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra gresk kakophonia, av kakos ‘ille’ og -foni

Betydning og bruk

særlig i musikk: virvar av lyder;

mislyd, misklang, dissonans (1);

til forskjell fra eufoni

kakofon

adjektiv

Opphav

jamfør kakofoni

Betydning og bruk

som låter ille;

som skjærer i ørene

eufoni

substantiv hankjønn

Opphav

av eu- og -foni

Betydning og bruk

vellyd, velklang;

motsatt kakofoni

-foni

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phone ‘lyd, stemme’

Betydning og bruk

suffiks som lager substantiv for noe som lyder slik førsteleddet nevner;

i ord som kakofoni, symfoni og telefoni