Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kader

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin quadrus ‘firkantet’

Betydning og bruk

  1. fast mannskap, særlig befal, som er grunnstamme i en militæravdeling som kan mobiliseres
    Eksempel
    • danne kadre
  2. (person i) indre kjerne av aktive og lojale medlemmer eller ledere i en politisk (særlig kommunistisk) organisasjon
    Eksempel
    • revolusjonære kadre

kaderprinsipp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det at en (politisk) organisasjon er bygd opp rundt en kader (2)