Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

idyll

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av gresk eidyllion ‘lite bilde’, diminutiv av eidos ‘bilde, utseende’

Betydning og bruk

  1. diktning som skildrer naturlige, fredelige (særlig landlige) forhold
  2. fredelig, harmonisk tilstand
    Eksempel
    • deres samliv var ikke bare idyll
  3. vakkert, fredelig sted
    Eksempel
    • en liten idyll ved en innsjø