Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

ideologisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder ideologi
Eksempel
  • partiets ideologiske grunnsyn
Artikkelside

bekjenne seg til

Betydning og bruk

tilhøre en bestemt religiøs eller ideologisk retning;
åpent være tilhenger av;
Sjå: bekjenne
Eksempel
  • bekjenne seg til katolisismen;
  • bekjenne seg til en ideologi
Artikkelside

hoppe av

Betydning og bruk

Sjå: hoppe
  1. gå ut av en ideologisk eller religiøs gruppe
  2. bli igjen i et annet land og søke politisk asyl
Artikkelside

blindtarm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i medisin: del av tykktarmen som ligger nedenfor der hvor tynntarmen munner ut
  3. i overført betydning: noe som ikke fører fram
    Eksempel
    • en ideologisk blindtarm
Artikkelside

tese 2

substantiv hankjønn

Opphav

gresk thesis ‘setning’

Betydning og bruk

vitenskapelig påstand, setning;
(ideologisk) læresetning
Eksempel
  • tese, antitese og syntese
Artikkelside

ikledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ikle; jamfør kle

Betydning og bruk

i overført betydning: form, drakt (4)
Eksempel
  • konflikter som gis en ideologisk ikledning
Artikkelside

kampplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sted der en kjemper
    Eksempel
    • gatene ble forvandlet til en kampplass
  2. Eksempel
    • mediene er dermed blitt en ideologisk kampplass
  3. utsatt plass på nominasjonsliste (der en må kjempe for å bli valgt)
Artikkelside

-isme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og latin -ismus; fra gresk -ismos

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne substantiv som uttrykker handlemåte, tenkemåte, tilstand eller forhold;
  2. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner en åndelig eller ideologisk bevegelse, et visst teoretisk system og lignende;
  3. suffiks brukt til å danne substantiv som betegner vending, uttrykk som er lånt fra et annet språk;
Artikkelside

bekjenne

verb

Uttale

bekjenˊne

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. vedkjenne seg (sin tro)
    Eksempel
    • bekjenne troen på Gud
  2. erklære at en tar på seg skyld for;
    Eksempel
    • bekjenne syndene sine;
    • fangene skulle bekjenne sine feil og mangler
  3. i kortspill: vise farge

Faste uttrykk

  • bekjenne farge
    • i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
    • i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
      • være varsom med å bekjenne farge i politikken
  • bekjenne seg som
    åpent erklære at en er
    • bekjenne seg som kristen;
    • bekjenne seg som EU-tilhenger
  • bekjenne seg til
    tilhøre en bestemt religiøs eller ideologisk retning;
    åpent være tilhenger av
    • bekjenne seg til katolisismen;
    • bekjenne seg til en ideologi
Artikkelside

demarkasjonslinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

førsteleddet gjennom fransk, fra spansk demarcacion, av de- og marca ‘avgrensingsmerke’; beslektet med merke (2 og markere

Betydning og bruk

  1. grenselinje eller skillelinje mellom to parter i et konfliktområde, ofte fastsatt ved våpenhvile
    Eksempel
    • en demarkasjonslinje som deler området i to;
    • midlertidige demarkasjonslinjer
  2. skille (1 mellom ulike ideer, meninger, grupperinger eller lignende
    Eksempel
    • demarkasjonslinjene mellom stat, marked og sivilsamfunn;
    • en ideologisk og moralsk demarkasjonslinje mellom de to partene
Artikkelside
Side 1 av 2