Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

hiss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tonen h hevet et halvt tonetrinn, enharmonisk med C (1, 2)
Artikkelside

hisse

verb

Opphav

av lavtysk hitzen, hissen ‘drive fram’; av tysk hitzen ‘opphete’

Betydning og bruk

  1. drive, egge til å jage eller angripe
    Eksempel
    • hisse hunden på noen
  2. egge til kamp eller angrep
    Eksempel
    • hisse massene til kamp
  3. vekke lidenskap;
    øse opp
    • brukt som adjektiv
      • hissende rytmer

Faste uttrykk

  • hisse opp
    få til å bli opphisset eller oppøst
    • hun ønsket ikke å hisse opp folkemengden
  • hisse seg opp
    bli sint eller opphisset
    • han lot seg hisse opp av sleivete kommentarer
Artikkelside

enharmoniske toner

Betydning og bruk

toner med samme tonehøyde som blir skrevet ulikt, for eksempel hiss og c;
jamfør hiss;
Artikkelside

enharmonisk

adjektiv

Opphav

av gresk enharmonikos ‘samstemt’; jamfør harmonisk

Faste uttrykk

  • enharmoniske toner
    toner med samme tonehøyde som blir skrevet ulikt, for eksempel hiss og c;
    jamfør hiss
Artikkelside