Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

herberge

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt herbergi; av lavtysk herberge, opprinnelig ‘sted der en kan berge, huse en hær’

Betydning og bruk

husly, losji
Eksempel
- be om herberge for natta;
- gi veifarende herberge
enkelt overnattingssted for turister;
gjestgiveri, vandrerhjem
Eksempel
- overnatte på herbergene langs pilegrimsleia
overnattingssted for hjemløse
Eksempel
- mange av byens alkoholikere er uteliggere eller bor på herberge

sælehus

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sálu-, sæluhús

Betydning og bruk

om eldre forhold: herberge (1) for reisende (1)

serai

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk, fra tyrkisk, opphavlig persisk ‘palass, hotell’

Betydning og bruk

sultans palass
harem (1)
herberge, særlig for karavaner i et ørkenområde

hospits

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin hospitium ‘gjestehjem’ av hospes ‘gjest’

Betydning og bruk

billig, enkelt hotell;
herberge
overnattingssted for hjemløse

herbergist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som overnatter på herberge (3)

Eksempel

uteliggere og herbergister