Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

herberge

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt herbergi; av lavtysk herberge, opprinnelig ‘sted der en kan berge, huse en hær’

Betydning og bruk

husly, losji
Eksempel
- be om herberge for natta;
- gi veifarende herberge
enkelt overnattingssted for turister;
gjestgiveri, vandrerhjem
Eksempel
- overnatte på herbergene langs pilegrimsleia
overnattingssted for hjemløse
Eksempel
- mange av byens alkoholikere er uteliggere eller bor på herberge

serai

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk, fra tyrkisk, opphavlig persisk ‘palass, hotell’

Betydning og bruk

sultans palass
harem (1)
herberge, særlig for karavaner i et ørkenområde

sælehus

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sálu-, sæluhús

Betydning og bruk

om eldre forhold: herberge for veifarende

hospits

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin hospitium ‘gjestehjem’ av hospes ‘gjest’

Betydning og bruk

billig, enkelt hotell;
herberge
overnattingssted for hjemløse

herbergist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som overnatter på herberge (3)

Eksempel

uteliggere og herbergister