Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
grunnlegge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
begynne på, danne, skape, etablere
Eksempel
grunnlegge
et hjem, en by
bygge på
Eksempel
bevegelsen er grunnlagt på radikale ideer
Artikkelside
merovinger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
til
Merovech
, konge over frankerne 451–458 og regnet som stamfaren til slekta
Betydning og bruk
medlem av en frankisk
kongeætt
fra folkevandringstiden som grunnla det frankiske riket
Artikkelside
osman
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
til den tyrkiske høvdingen
Osman I
, om lag 1299–1324, som grunnla Det osmanske riket
Betydning og bruk
om eldre forhold: tyrker som tilhørte Det osmanske riket
Artikkelside
østgoter
,
austgoter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
medlem av germansk folkestamme som grunnla et rike nord for Svartehavet (omkring 150–550 e.Kr.)
;
jamfør
goter
og
vestgoter
Artikkelside
wesleyaner
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
vesliaˊner
Betydning og bruk
tilhenger av læren til John Wesley, engelsk prest som grunnla metodismen
Artikkelside
vestgoter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
særlig
i
flertall
: gotere som i folkevandringstiden grunnla et rike i Spania, men bukket under for maurerne (i 711)
Artikkelside