Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

glor

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

noe som skinner sterkt;
glime (1, skinn (2, 1)
verdiløs stas eller prakt;
glitter (3), flitterstas

glo 2

verb

Opphav

norrønt glóa ‘gløde’; beslektet med glo (

Betydning og bruk

glane, stirre, kope

Eksempel

de ble stående og glo på hverandre;
hva er det du glor på?
jeg synes det er ubehagelig å bli glodd på

glore

verb

Opphav

av glo ( og glo (

Betydning og bruk

glitre eller skinne (i sterke farger)
glo (2, stirre