Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

gladiator

substantiv hankjønn

Uttale

gladiaˊtor, i flertall gladiaˊtorer eller gladiatoˊrer

Opphav

av latin gladius ‘sverd’

Betydning og bruk

deltaker i offentlige fektekamper på liv og død i det gamle Roma

glavin

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin gladius, norrønt glafel; jamfør gladiator

Betydning og bruk

i eldre litteratur: sverd