Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

gestikulere

verb

Opphav

fra latin; av gestus

Betydning og bruk

bruke bevegelser for å uttrykke seg
Eksempel
  • prate og gestikulere
Artikkelside

fekte

verb

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som engelsk fight ‘kjempe’; beslektet med fakte

Betydning og bruk

  1. kjempe med hogg- eller stikkvåpen, særlig som sport;
    jamfør fekting
  2. Eksempel
    • fekte vilt omkring seg;
    • fekte med armer og bein

Faste uttrykk

  • fekte seg fram
    komme seg fram
    • fekte seg fram på egen hånd
  • fekte seg gjennom
    klare seg gjennom (prøvelser)
    • hun klarte å fekte seg gjennom ved å ta småjobber
Artikkelside

gestikulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør gestus

Betydning og bruk

det å gestikulere;
måte å gestikulere på
Artikkelside